Differensialtelling av leukocytter i blodutstryk
VISUELL UNDERSØKELSE
Utstryket bør:
- dekke 2/3 eller 3/4 deler av overflaten på dekkglasset.
- være formet som en finger, lett avrundet, ikke spisst i den tynne enden eller ”tungen”.
- ikke inneholde store hull, streker og/eller uregelmessigheter.
- ha synlige kanter på begge sider.
- ha regnbuefarger ved tungen når du holder det opp mot en lyskilde.
- ha hele bloddråpen strøket ut.
MIKROSKOPERING
- Se til at mikroskopet er korrekt innstilt.
- BenyttSkjema for differensialtelling.
Legg utstryket under mikroskopet og undersøk det raskt ved 10x (totalforstørrelse = 100x). Se etter: pengerulldannelse og agglutinasjon. Store leukocytter (monocytter) ut i kantene av preparatet er tegn på dårlig utført utstryk. Ved denne forstørrelsen kan store, unormale celler samt parasitter detekteres. Alle slike observasjoner noteres på utlevert skjema.
Undersøk utstryket ved 40x (totalforstørrelse = 400x). Stedet du synes det er hensiktsmessig å telle på, skal du velge på dette tidspunktet. Det beste området for tellingen er et sted mellom ”hælen”, der dråpen blod ble applisert, og ”tungen”, det tynneste området. Stedet bør være slik at cellene ligger jevnt fordelt, uten for mye overlapping, men ikke for langt fra hverandre.
100x objektiv (totalforstørrelse = 1000x). Bruk en dråpe immersjonsolje. I en normal cellepopulasjoner det vanligvis 200-250 erytrocytter per synsfelt. 100 leukocytter telles og klassifiseres. Se etter: bånd og segmenterte (polymorfonukleære) neutrofile granulocytter, monocytter, lymfocytter, eosinofile granulocytter og basofile granulocytter. Tell systematisk, f.eks, start øverst til venstre i synsfeltet, gå rett til høyre kant av feltet, litt ned og til venstre til motsatt kant, litt ned og til høyre, helt til synsfeltet er ”scannet”. Svaret utgis i % -type- leukocytter. Noter deg også unormale erytrocytter, plater, toksiske granula i erytrocytter og i leukocytter, samt reaktive lymfocytter og umodne celler som kjerneholdige røde og mastceller.