Utførelse

Blodutstryk

Prøvemateriale:

Hovedmateriale EDTA-blod
Alternativt materiale Kapillærblod
Prøvemengde En dråpe pr. utstryk
Prøvebehandling EDTA-røret blandes forsiktig før blodutstryket lages.
Spesielle krav     Blodutstryket lages alltid hurtigst mulig etter prøvetaking, senest innen fire timer (v/ SSHF innen to timer).


Utstyr:

Objektglass Rene, blanke og avfettede objektglass brukes.
Utstryksglass Slepet utstryksglass av glass eller plast som er rengjort. Den utstrykende kant skal være avslepet og ren. Kast utstryksglass bare når det er skadet.

Utstrykningen må foretas snarest mulig etter at bloddråpen er plassert på objektglasset.  Det kan for enkelte preparater (kuldeaggregering) være en fordel å forvarme objektglassene ved 37°C. 

  1. En liten dråpe blod plasseres cirka en cm fra den slepne delen av objektglasset.
  2. Utstryksglasset settes ned på objektglasset i cirka 45 graders vinkel, rett foran dråpen.
  3. Utstryksglasset føres nå tilbake inntil dråpen brer seg ut langs hele kanten.
  4. Utstryksglasset skyves deretter framover med en lett og jevn bevegelse inntil bloddråpen er utbredt over objektglasset som en fin film.
  5. Preparatet må straks lufttørkes ved at det viftes forsiktig.
  6. Preparatet merkes med blyant på den matte flaten. Merkes med navn, fødselsdato, rekvirentkode og prøvetakingsdato.
  7. Utstryket fikseres i metanol innen 3 timer.

 

 

 

Farging av blodutstryk:       

Forberedelser:

  INNHOLD TILLAGING KOMMENTAR
KAR 1    Metanol Ca 150 mL Metanol Gjør klar to kar (slik at flere kan fikseres samtidig)
KAR 2 Giemsa(Sigma Aldrich, kat.nr. 109204) 10 ml Giemsa reagens+ 190 ml Buffer pH 6,8 (WEISE)La stå i 10 min, filtreres ved behov. Holdbar i 3 dager.Dag 1 regnes som den dag reagenset klargjøres og brukes for første gang.
KAR 3 Buffer pH 6,8 (WEISE)(Sigma Aldrich, kat.nr. 111374)  En tablett løses i 1L dest. vann Skiftes med kar 4 for hvert 10. utstryk.
KAR 4 Buffer pH 6,8 (WEISE)   Skiftes ut for hvert 10. utstryk.

 

 

Utførelse:

Utstrykene må fikseres i metanol innen 2-3 timer.

  • Metanol – 3 minutter
    • Stativ med utstryk senkes i metanol. Lufttørkes.
  • Giemsa – 20 minutter
    • Stativ med utstryk senkes i Giemsa løsning.
    • Settes på cellestoff/papir (fjerne overskuddsreagens).
  • Buffer (pH 6.8) (WEISE) – to kar
    • Kar 4 – 1 minutt
    • Kar 5 – 1 minutt
  • Lufttørkes før mikroskopering

 

Utstrykene må ikke bli stående lengre i bufferen. Dette er viktig for å unngå at fargingen av granula i cytoplasma forsvinner.

Dere skal mikroskopere blodutstrykene deres – ta bilde og beskriv alle normale celletyper i blod. Fyll inn i malen for rapport som dere finner i Canvas. 

 

Differensialtelling av leukocytter i blodutstryk

VISUELL UNDERSØKELSE

Utstryket bør:

  • dekke 2/3 eller 3/4 deler av overflaten på dekkglasset.
  • være formet som en finger, lett avrundet, ikke spisst i den tynne enden eller ”tungen”.
  • ikke inneholde store hull, streker og/eller uregelmessigheter.
  • ha synlige kanter på begge sider.
  • ha regnbuefarger ved tungen når du holder det opp mot en lyskilde. 
  • ha hele bloddråpen strøket ut.

 

MIKROSKOPERING

  • Se til at mikroskopet er korrekt innstilt.
  • Benytt skjemaet for differensialtelling 

Legg utstryket under mikroskopet og undersøk det raskt ved 10x (totalforstørrelse = 100x). Se etter: pengerulldannelse og agglutinasjon. Store leukocytter (monocytter) ut i kantene av preparatet er tegn på dårlig utført utstryk. Ved denne forstørrelsen kan store, unormale celler samt parasitter detekteres. Alle slike observasjoner noteres på utlevert skjema.

Undersøk utstryket ved 40x (totalforstørrelse = 400x). Stedet du synes det er hensiktsmessig å telle på, skal du velge på dette tidspunktet. Det beste området for tellingen er et sted mellom ”hælen”, der dråpen blod ble applisert, og ”tungen”, det tynneste området. Stedet bør være slik at cellene ligger jevnt fordelt, uten for mye overlapping, men ikke for langt fra hverandre. 

100x objektiv (totalforstørrelse = 1000x). Bruk en dråpe immersjonsolje. I en normal cellepopulasjoner det vanligvis 200-250 erytrocytter per synsfelt. 100 leukocytter telles og klassifiseres. Se etter: bånd og segmenterte (polymorfonukleære) neutrofile granulocytter, monocytter/makrofager, lymfocytter, eosinofile granulocytter og basofile granulocytter. Tell systematisk, f.eks, start øverst til venstre i synsfeltet, gå rett til høyre kant av feltet, litt ned og til venstre til motsatt kant, litt ned og til høyre, helt til synsfeltet er ”scannet”. Noter deg unormale erytrocytter, plater, toksiske granula i erytrocytter og i leukocytter, samt reaktive lymfocytter og umodne celler som kjerneholdige røde og mastceller. Svaret utgis i % -type- leukocytter.