{"id":64,"date":"2016-10-27T09:26:46","date_gmt":"2016-10-27T08:26:46","guid":{"rendered":"http:\/\/localhost\/biologi\/?page_id=64"},"modified":"2025-02-24T20:17:33","modified_gmt":"2025-02-24T19:17:33","slug":"bakgrunn","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/manuelle-tester\/bakgrunn\/","title":{"rendered":"Bakgrunn"},"content":{"rendered":"

EVF – Hematokrit<\/strong><\/h3>\n

Erytrocytt volum fraksjon (EVF), ogs\u00e5 kalt hematokrit, er den fraksjon som erytrocyttvolumet utgj\u00f8r av blodvolumet. Bestemmelsen kan gj\u00f8res manuelt ved en spesiell sentrifugeringsteknikk, som er referansemetoden. Rutinemessig blir den utf\u00f8rt med celleteller, hvor verdien regnes ut som produktet av antall erytrocytter og MCV (mean corpuscular volume).<\/p>\n\n\n\n\n\n
Hensikt\/    Indikasjon<\/td>\nKontroll av pasienter med polycytemia vera. Utredning av anemi.<\/td>\n<\/tr>\n
Analyseprinsipp (sentrifugeringsteknikk)<\/td>\nBlod trekkes opp i kapill\u00e6rr\u00f8r som sentrifugeres i spesiell sentrifuge. Andelen erytrocytter i forhold til total mengde blod m\u00e5les og beregnes.     <\/td>\n<\/tr>\n
Tolkning<\/td>\nVed kontroll av pasienter med polycytemia vera b\u00f8r hematokrit ikke overstige 0,45. Hematokrit gir ofte liten informasjon utover det hemoglobin gir. Grovt ansl\u00e5tt kan hematokrit (i %) beregnes som 3 x hemoglobin (i g\/dL).<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Referanseomr\u00e5der:<\/strong><\/p>\n

\"\"
\n                           *svaret utgis noen steder i % (ganges da med 100)<\/em><\/p>\n

Kilde: Nasjonal brukerh\u00e5ndbok i Medisinsk Biokjemi: Hematokrit, EVF<\/a><\/p>\n

 <\/p>\n

Trombocytter<\/strong><\/h3>\n

Trombocytter dannes ved avsn\u00f8ring av megakaryocyttens cytoplasma og har en levetid p\u00e5 9-10 d\u00f8gn. De kan ikke syntetisere proteiner men er ellers metabolsk komplette celler. Trombocyttenes viktigste funksjon er \u00e5 stoppe bl\u00f8dninger.<\/p>\n\n\n\n\n\n
Hensikt\/    Indikasjon<\/td>\nTrombocyttanalyse er aktuelt ved: Utredning av bl\u00f8dningstilstander. Utredning av myeloproliferative tilstander. Mistanke om disseminert intravaskul\u00e6r koagulasjon. Kontroll ved cytostatikabehandling.    Falsk for lave trombocytter (pseudotrombocytopeni) kan skyldes at trombocytter aggregerer i EDTA-blod in vitro. Denne aggregeringen er som regel for\u00e5rsaket av antistoffer som er aktive i n\u00e6rv\u00e6r av EDTA.Man unders\u00f8ker for trombocyttaggregater ved:<\/strong>
\n\uf0b7 Trombocytter < 100 x109<\/sup>\/L hvis forrige m\u00e5ling av trombocytter var over 100, eller at det ikke er m\u00e5lt trombocytter tidligere.
\n\uf0b7 Trombocytter < 100 x109<\/sup>\/L hos kjente pasienter hvis det er > 6 m\u00e5neder siden det ble unders\u00f8kt sist.
\n\uf0b7 Mistanke om trombocyttaggregater ut ifra hematologiske pr\u00f8vesvar; vesentlig lavere resultat enn sist pr\u00f8ve, morfologiske flagg eller d\u00e5rlig trombocyttkurve.<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Trombocytter skal telles manuelt (evt analyseres med alternativ metode) n\u00e5r:   <\/strong><\/p>\n

    \n
  • Trombocytter er < 20 x 109<\/sup>\/ L f\u00f8rste gang (nyoppdaget).<\/li>\n
  • Dersom telletallet er mellom 20 og 100 x 109<\/sup>\/L telles trombocytter manuelt som et supplement til og\/ eller som kontroll p\u00e5 maskinell telling, n\u00e5r kurven og flagg er vanskelig \u00e5 tolke eller ved mistanke om feil svar.<\/li>\n<\/ul>\n

    Spesielt for nyf\u00f8dte:<\/em><\/p>\n

      \n
    • Trombocytter er < 50 x 109<\/sup>\/ L f\u00f8rste gang (nyoppdaget).<\/li>\n
    • Trombocytter er < 100 x 109<\/sup>\/ L og kurve p\u00e5 automatisk celleteller er unormal<\/li>\n
    • Alle lave trombocyttresultater m\u00e5 kontrolleres n\u00f8ye mtp aggregering eller koagler i pr\u00f8ven (spesielt kapill\u00e6rpr\u00f8ver)<\/li>\n<\/ul>\n

       <\/p>\n

       <\/td>\n<\/tr>\n

Analyseprinsipp<\/td>\nTelling av trombocytter gj\u00f8res vanligvis maskinelt.     Ved manuell telling av trombocytter blandes blodet med ammoniumoksalat  for \u00e5 hemolysere erytrocyttene. Fortynningen overf\u00f8res til B\u00fcrkers tellekammer, og telles direkte ved hjelp av fasekontrastmikroskop.<\/p>\n

 <\/p>\n

Unders\u00f8kelse for trombocyttaggregater unders\u00f8kes ved mikroskopi av fullblod, platerikt plasma eller i blodutstryk.<\/p>\n

 <\/td>\n<\/tr>\n

Tolkning<\/td>\nH\u00f8ye verdier<\/em>: <\/strong>
\nVerdier i omr\u00e5det 400-1000 x 109<\/sup>\/L  kan forekomme etter operasjoner, andre traumer, splenektomi, ved noen tilfeller av jernmangel og ved kroniske inflammasjoner. Verdier i omr\u00e5det 1000-1500 x 109<\/sup>\/L kan forekomme ved myeloproliferative syndromer, for eksempel prim\u00e6r polycytemi, kronisk myelogen leukemi og essensiell trombocytemi.   Lave verdier<\/em>:<\/strong>Ervervet trombocytopeni:<\/strong>
\nRedusert produksjon:<\/em> Aplastisk anemi, akutt leukemi, myelomatose, cytostatikabehandling, toksisk beinmargsdepresjon.
\nRedusert trombocyttlevetid\/\u00f8kt destruksjon:<\/em> Immunologisk trombocytopeni, tidligere kalt idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), systemisk lupus erythematosus (SLE), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), disseminert intravaskul\u00e6r koagulasjon (DIC), f\u00f8tal\/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT), Heparinindusert trombocytopeni (HIT) og postinfeksi\u00f8st (s\u00e6rlig etter mononuklose). Posttransfusjonspurpura er en sjelden tilstand som opptrer etter massive transfusjoner.  <\/p>\n

 <\/p>\n

Arvelig trombocytopeni<\/strong> (sjeldent): Mest kjente er Bernard Soulier syndrom, vonWillebrand sykdom type 2B, Wiskott-Aldrich syndrom. <\/p>\n

Ved normal trombocyttfunksjon er det ingen stor fare for bl\u00f8dning hvis trombocytter er over 50 x 109<\/sup>\/L. Spontanbl\u00f8dninger kan inntre hvis trombocytter vedvarende, dvs over noen dager, er under 20 \u00d7 109<\/sup>\/L, men det er store individuelle variasjoner i bl\u00f8dningstendens.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

Ved p\u00e5visning av trombocyttaggregater gjentas telling etter ny pr\u00f8vetaking med Na-citrat-r\u00f8r. Man p\u00e5 da ta hensyn til at pr\u00f8ven er fortynnet (1:10) f\u00f8r man gir ut svar, resultatet ganges med 1,1.  <\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

Referanseomr\u00e5der:<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Trombocyttantallet stiger etter kraftig muskelarbeid. Hos kvinner sees noe lavere antall trombocytter de f\u00f8rste dagene i menstruasjonssyklus.<\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder:<\/p>\n

Nasjonal brukerh\u00e5ndbok i Medisinsk Biokjemi: Trombocytter<\/a><\/p>\n

Prosedyrer for trombocytt-unders\u00f8kelser ved SSHF. <\/p>\n

 <\/p>\n

Senkningsreaksjon (SR)<\/strong><\/h3>\n

B-SR gir et uttrykk for hvor fort erytrocyttene sedimenterer i en vertikal blods\u00f8yle. Erytrocyttenes sedimentasjonshastighet avhenger blant annet av grad av \u00abpengerulldannelse, som \u00f8ker med \u00f8kt konsentrasjon av fibrinogen, men ogs\u00e5 med \u00f8kte immunglobuliner (f.eks. monoklonal komponent). Erytrocytt-agglutininer (f.eks. kuldeagglutininer) vil ogs\u00e5 kunne gi \u00f8kt SR. Fibrinogen er et “akutt fase-protein”, dvs. konsentrasjonen \u00f8ker ved akutt fase\/aktiv prosess og dette gir \u00f8kt SR. Fibrinogen\u00f8kningen skjer relativt langsomt etter en stimulus (infeksjon, skade etc.) som gir akutt fase\/aktiv prosess og SR er derfor en \u00ablangsom\u00bb parameter i forhold til f. eks. CRP. Andre forhold p\u00e5virker ogs\u00e5 SR, anemi gir \u00f8kt SR, mens polycytemi gir lav SR.<\/p>\n

 <\/strong><\/p>\n\n\n\n\n\n
Hensikt\/    Indikasjon<\/td>\nSR brukes vesentlig mindre i dag enn tidligere fordi vi har f\u00e5tt andre mark\u00f8rer for inflammasjon som responderer raskere og for de fleste form\u00e5l er bedre.      SR brukes likevel noe fortsatt og aktuelle indikasjoner kan v\u00e6re: Kontroll av inflammatoriske tilstander: Arteritis temporalis, polymyalgia rheumatica, reumatoid artritt. Kontroll av Hodgkins sykdom. Diagnostikk ved mistanke om arteritis temporalis og polymyalgia rheumatica. Som screening- og kontrollparameter ved akutte inflammatoriske tilstander anbefales s-CRP.<\/td>\n<\/tr>\n
Analyseprinsipp<\/td>\nBlod tappes i spesialr\u00f8r med Na-citrat. Pr\u00f8ven m\u00e5 blandes grundig (vendes opp\/ned 10 ganger) umiddelbart etter pr\u00f8vetakingen og umiddelbart f\u00f8r oppsett. SR skal i f\u00f8lge referansemetoden leses av etter n\u00f8yaktig 1 time. I dag brukes imidlertid vesentlig automatisert utstyr som avleser etter kortere tid.<\/td>\n<\/tr>\n
Tolkning<\/td>\nSR er en uspesifikk mark\u00f8r som \u00f8ker ved mange inflammatoriske og andre tilstander. Eksempelvis gir anemi \u00f8kt SR, men sjelden s\u00e6rlig h\u00f8ye verdier (<30 mm\/time). SR anses likevel fortsatt \u00e5 ha en viss verdi i forhold til visse tilstander, f. eks. arteritis temporalis\/polymyalgia rheumatica, rheumatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, Hodgkins lymfom og visse langvarige\/kroniske infeksjoner. Sv\u00e6rt h\u00f8ye verdier (>70-100 mm\/time) kan trekke i retning av mer alvorlig sykdom eller flere samtidige sykdomstilstander.     Endringer av SR skjer relativt langsomt. Selv ved kraftig, vedvarende stimulering vil det ta flere d\u00f8gn f\u00f8r maksimumsverdien n\u00e5es, og normaliseringen tar oftest uker. Dette i motsetning til CRP der slike forandringer gjerne tar 1-2 d\u00f8gn. S\u00e5ledes kan samtidig m\u00e5lt h\u00f8y verdi for s-CRP og lav verdi for b-SR indikere at en sykdomsprosess har v\u00e6rt av kort varighet. Ogs\u00e5 forbruk av fibrinogen vil kunne gi lavere SR. Systemisk  bruk av steroider senker SR. Gravide og brukere av p-piller har noe h\u00f8yere verdier. B-SR \u00f8ker litt med alderen.<\/p>\n

 <\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

 <\/p>\n

Referanseomr\u00e5der:<\/strong><\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Kilde: Nasjonal brukerh\u00e5ndbok i Medisinsk Biokjemi: Senkningsreaksjon<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

EVF – Hematokrit Erytrocytt volum fraksjon (EVF), ogs\u00e5 kalt hematokrit, er den fraksjon som erytrocyttvolumet utgj\u00f8r av blodvolumet. Bestemmelsen kan gj\u00f8res manuelt ved en spesiell sentrifugeringsteknikk, som er referansemetoden. Rutinemessig blir den utf\u00f8rt med celleteller, hvor verdien regnes ut som…<\/span><\/p>\n

Read more Bakgrunn<\/span> ›<\/span><\/a><\/div>\n

<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"parent":59,"menu_order":2,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-64","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/64","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=64"}],"version-history":[{"count":25,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/64\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2050,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/64\/revisions\/2050"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/59"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=64"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}