Introduksjon til koagulasjon: <\/p>\n
<\/iframe><\/p>\n<p>For mer detaljer kunnskap om hemostasemekanismer, se forelesning om hemostase og labforelesningen. <\/p>\n<p>Den klassiske metoden til unders\u00f8kelse av koagulasjonsfaktorer er basert p\u00e5 m\u00e5ling av koagulasjonstiden, tiden fra koagulasjonsprosessen starter og til det er dannet fibrinklot (koagel). Koagulasjonstiden er som regel et utrykk for den totale effekt av en rekke koagulasjonsfaktorer, og den er meget f\u00f8lsom for temperatur og pH-forandringer. Noen analyser er f\u00f8lsomme for faktorene i det interne koagulasjonssystemet (f.eks. APTT) og andre for det eksterne systemet (f.eks. INR). Begge metoder medbestemmer samtidig fellesfaktorene.<\/p>\n<p> <\/p>\n<p><strong>STart4\u00ae og STart Max\u00ae koagulasjonsinstrumenter<\/strong><\/p>\n<p>P\u00e5 UiA har vi de halvautomatiske koagulasjonsinstrumentet STart4\u00ae og STart Max<strong>\u00ae<\/strong> fra Stago. Instrumentene benytter samme analyseprinsipp, men er litt forskjellige i brukergrensesnitt og h\u00e5ndtering. Dere vil finne detaljerte prosedyrer for hver metode ved hvert instrument. Sykehusene i Kristiansand og i Arendal har tilsvarende helautomatiske instrumenter.<\/p>\n<p>Begge instrumentene er 4-kanalers koagulasjonsinstrumenter for bestemmelse av klot-tid i fullblod eller plasmapr\u00f8ver. For alle klot-tester vil kalibreringskurvene lagres i instrumentets minne, og resultatene utgis i den enhet som angis av bruker.<\/p>\n<p>Instrumentet er f\u00f8lsomt for detektering av unormale klot, slik som pr\u00f8ver med lav fibrinogenkonsentrasjon og heparinbehandlede pasienter. Instrumentet kan benyttes til fullblod og plasma og p\u00e5virkes ikke av ikterus eller lipemi i pr\u00f8ver.<\/p>\n<p>Prinsipp for koagelregistrering:<\/p>\n<p>Klot- tiden bestemmes ved hjelp av elektromagnetiske sensorer som kan m\u00e5le amplitude-variasjoner til en st\u00e5lkule. Variasjon i pendelbevegelsene til st\u00e5lkulen m\u00e5les ved hjelp av to sensorer (receiver coil og transmitting coil). Konstant pendelsving p\u00e5 st\u00e5lkulen f\u00e5s ved at et elektromagnetisk felt dannes ved hver side av kyvettebr\u00f8nnen og g\u00e5r p\u00e5 og av ved hver kuleoscillasjon. En algoritme benytter variasjonen i bevegelses st\u00f8rrelse til \u00e5 kalkulere klot- tiden.<\/p>\n<p><img fetchpriority=\"high\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1095\" src=\"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2016\/12\/prinsipp-koageldeteksjon-300x79.jpg\" alt=\"\" width=\"509\" height=\"134\" srcset=\"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2016\/12\/prinsipp-koageldeteksjon-300x79.jpg 300w, https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2016\/12\/prinsipp-koageldeteksjon-768x202.jpg 768w, https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2016\/12\/prinsipp-koageldeteksjon-1024x269.jpg 1024w, https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2016\/12\/prinsipp-koageldeteksjon-100x26.jpg 100w, https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2016\/12\/prinsipp-koageldeteksjon-150x39.jpg 150w, https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2016\/12\/prinsipp-koageldeteksjon-200x53.jpg 200w, https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2016\/12\/prinsipp-koageldeteksjon-450x118.jpg 450w, https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2016\/12\/prinsipp-koageldeteksjon-600x158.jpg 600w, https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2016\/12\/prinsipp-koageldeteksjon-900x236.jpg 900w, https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-content\/uploads\/sites\/4\/2016\/12\/prinsipp-koageldeteksjon.jpg 1329w\" sizes=\"(max-width: 509px) 100vw, 509px\" \/><\/p>\n<p>Videoen nedenfor viser STart Max-instrumentet: <\/p>\n<p><iframe title=\"STart Max (english version)\" width=\"750\" height=\"422\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/GDcx4dnv_bk?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe><\/p>\n<p><strong> <\/strong><\/p>\n<p><strong>PT-INR<\/strong><\/p>\n<p>Protrombintid-INR (PT-INR) er en klotting-analyse basert p\u00e5 analysen protrombintid. Protrombintid er en analyse der vevstromboplastin (fosfolipid og vevsfaktor) og kalsium tilsettes pasientplasma for trombingenerering, og tiden til dannelse av fibrinkoagel analyseres.<\/p>\n<p>For \u00e5 bedre kunne sammenligne verdier fra ulike protrombintid-analyser hos pasienter som behandles med vitamin K antagonister (f.eks warfarin), ble enheten PT-INR (Protrombintid-Internasjonal Normalisert Ratio) innf\u00f8rt.<\/p>\n<p>PT-INR = (pasientens protrombintid (sek) \/ protrombintid (sek) i normalplasma)<sup>ISI<\/sup>.<\/p>\n<p>ISI-verdien (Internasjonal sensitivitets indeks) uttrykker tromboplastinreagensets f\u00f8lsomhet. PT-INR kan tolkes som det forholdet mellom pasientens protrombintid og protrombintid i normalplasma vi ville ha f\u00e5tt hvis vi benyttet et reagens med ISI=1. Verdens Helseorganisasjon har et reagens der ISI er definert lik 1, og produsentene m\u00e5 kalibrere sine reagenser i forhold til dette.<\/p>\n<p>I Norge og Sverige blir INR kalibrert med kalibratorer fra EQUALIS. PT-INR analysen som benyttes i Skandinavia (Owren metode) er f\u00f8lsom for de vitamin K-avhengige koagulasjonsfaktorene II, VII og X.<\/p>\n<p>Warfarin er et antikoagulasjonslegemiddel som hindrer syntesen av koagulasjonsfaktorene II, VII og X, slik at faktorene ikke kan binde kalsium og dermed blir virkningsl\u00f8se. Disse faktorene kalles ogs\u00e5 PIVKA-faktorer (<u>P<\/u>rotein <u>I<\/u>nduced in <u>V<\/u>itamin <u>K A<\/u>bsence)<\/p>\n<p><strong> <\/strong><\/p>\n<table>\n<tbody>\n<tr>\n<td width=\"130\">Hensikt\/ Indikasjon<\/td>\n<td width=\"484\">Kontroll av antikoagulasjonsbehandling med vitamin K-antagonister (kun warfarin brukes i Norge). Diagnostikk og monitorering av nedsatt leverfunksjon (syntesesvikt), ved sp\u00f8rsm\u00e5l om forbrukskoagulopati (disseminert intravaskul\u00e6r koagulasjon (DIC)) og ved utredning av bl\u00f8dningstilstander.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"130\">Analyseprinsipp<\/td>\n<td width=\"484\">Vevstromboplastin (INR reagens) og kalsium (reagenset inneholder kalsium i overskudd) tilsettes til plasma og vi m\u00e5ler den samlede aktivitet i det \u201dytre system\u201d (dvs. faktor VII og felles (II og X). <\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"130\">Tolkning<\/td>\n<td width=\"484\"><em>H\u00f8ye verdier<\/em> sees ved behandling med vitamin K antagonister (warfarin), nedsatt leverfunksjon, vitamin K-mangel (malabsorbsjon, parenteral ern\u00e6ring, langvarig antibiotikabehandling), forbrukskoagulopati (DIC), inntak av stoffer med vitamin K-antagonisteffekt (rottegift) og ved mangel p\u00e5 koagulasjonsfaktor II, VII eller X (arvelig eller ervervet).<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p><strong> <\/strong><\/p>\n<p>Referanseomr\u00e5der<\/p>\n<table>\n<tbody>\n<tr>\n<td>Kvinner og menn:<\/td>\n<td>0,8 – 1,2<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>Veiledende terapeutisk omr\u00e5de<\/p>\n<table>\n<tbody>\n<tr>\n<td>Ven\u00f8s antikoagulasjon, atrieflimmer, lite trombogene kunstige hjerteklaffer<\/td>\n<td>2,0 – 3,0<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td>Arteriell antikoagulasjon, sv\u00e6rt trombogene kunstige hjerteklaffer:<\/td>\n<td>2,5 – 3,5<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p><strong> <\/strong><\/p>\n<p><strong>APTT<\/strong><\/p>\n<p>APTT (tidligere kalt Cephotest) er en test for kontaktaktiveringstid. Plasma inkuberes med et reagens som inneholder fosfolipidpartikler og en aktivator av faktor XII. Deretter tilsettes kalsiumklorid, og koagulasjonstiden m\u00e5les (i sekund). Fosfolipidpartiklene er n\u00f8dvendig for interaksjon mellom koagulasjonsfaktorene, en funksjon som celleoverflatene (trombocyttene) har in vivo. Aktivatoren er negativt ladde partikler som f.eks silica, ellaginsyre eller kaolin. APTT betraktes som en screeningtest p\u00e5 funksjonen til det interne koagulasjonssystemet, og testen er f\u00f8lsom for funksjonen til koagulasjonsfaktorene I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI og XII.<\/p>\n<table>\n<tbody>\n<tr>\n<td width=\"130\">Hensikt\/ Indikasjon<\/td>\n<td width=\"484\">Monitorering av heparinbehandling (ikke lavmolekyl\u00e6rt heparin). Utredning av bl\u00f8dning eller ved mistanke om \u00f8kt bl\u00f8dningsrisiko. Screening for forbrukskoagulopati (DIC).<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"130\">Analyseprinsipp<\/td>\n<td width=\"484\">Ved \u00e5 tilsette plasma en kombinasjon av aktivator og fosfolipid i n\u00e6rv\u00e6r av Ca<sup>2+<\/sup> ioner, m\u00e5les den samlede koagulasjonsaktiviteten i det \u201dinterne system\u201d samt fellesfaktorene. Koagulasjonskaskaden initieres ved at faktor XII aktiveres og fosfolipid og Ca<sup>2+<\/sup> ioner m\u00e5 v\u00e6re til stede for at prosessen skal g\u00e5. Reagens og plasma blandes og inkuberes i 3 min. Koagulasjonsprosessen starter ved \u00e5 tilsette CaCl<sub>2<\/sub>. Resultatet oppgis i sekunder og er den tiden det tar fra CaCl<sub>2 <\/sub>l\u00f8sning tilsettes og til et koagel dannes. <\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"130\">Tolkning<\/td>\n<td width=\"484\">Forlenget APTT kan sees n\u00e5r konsentrasjonen av flere koagulasjonsfaktorer eller en enkelt faktor i det indre koagulasjonssystem (faktor I (fibrinogen), II (protrombin), V, VIII, IX, X, XI eller XII), er redusert. <\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p><strong> <\/strong><\/p>\n<p> <\/p>\n<p>Referanseomr\u00e5der<\/p>\n<table>\n<tbody>\n<tr>\n<td>Kvinner og menn:<\/td>\n<td>30-40 sek (SSHF)<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p><strong> <\/strong><\/p>\n<p><strong>Kommentarer til referanseomr\u00e5dene<\/strong><br \/>\nTidligere benyttet alle laboratoriene i Norge seg av samme APTT reagens (Cephotest), og da var referanseomr\u00e5de og terapeutisk omr\u00e5de for heparinbehandling like i hele Norge. N\u00e5 benytter ulike laboratorier seg av ulike reagens med noe ulike egenskaper og dermed ogs\u00e5 noe ulike referanseomr\u00e5der og terapeutiske omr\u00e5der.<\/p>\n<p><strong> <\/strong><\/p>\n<p><strong> <\/strong><\/p>\n<p><strong>Fibrinogen<\/strong><\/p>\n<p>Fibrinogen er et protein som produseres i levercellene. Det best\u00e5r av 3 par polypeptidkjeder som er satt sammen til et langstrakt molekyl. Omdannelsen av fibrinogen til fibrin skjer i flere trinn. Fibrinogen blir av trombin omdannet til l\u00f8selig fibrin (fibrinmonomer), som i sin tur blir omdannet til et nettverk av ul\u00f8selig fibrin (fibrinkoagel), det siste trinnet i koagulasjonskaskaden. Fibrinogen er et akuttfase-protein. Konsentrasjonen \u00f8ker innen 24 timer og er maksimal 3-4 d\u00f8gn etter at inflammasjonen begynte.<\/p>\n<table>\n<tbody>\n<tr>\n<td width=\"130\">Hensikt\/ Indikasjon<\/td>\n<td width=\"484\">Mistanke om forbrukskoagulopati (DIC) og andre tilstander med \u00f8kt forbruk eller nedbrytning av fibrinogen. Bl\u00f8dningstilstander uten kjent \u00e5rsak. Kontroll av fibrinolytisk behandling.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"130\">Analyseprinsipp<\/td>\n<td width=\"484\">Ved overskudd av <em>trombin<\/em> er klot-tiden for fibrinogen omvendt proporsjonal med konsentrasjonen av fibrinogen i fortynnet plasma. <\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"130\">Tolkning<\/td>\n<td width=\"484\"><em>Lave verdier<\/em>, eller normal verdi ved p\u00e5g\u00e5ende inflammasjon\/akuttfase, tyder p\u00e5 \u00f8kt forbruk av fibrinogen, som ved forbrukskoagulopati (DIC). Arvelig fibrinogenmangel (afibrinogenemi, hypofibrinogenemi) og\/eller nedsatt funksjon av fibrinogen (dysfibrinogenemi) gir lave verdier av fibrinogen. <em>H\u00f8ye verdier<\/em> kan sees ved inflammasjoner av ulike etiologier (akuttfase). Kroniske infeksjoner, kollagene lidelser og nefrose kan for\u00e5rsake meget h\u00f8ye konsentrasjoner.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p><strong> <\/strong><\/p>\n<p>Referanseomr\u00e5der<\/p>\n<table>\n<tbody>\n<tr>\n<td>Kvinner og menn:<\/td>\n<td>2,0 – 4,0 g\/L (SSHF)<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>Kommentar: H\u00f8yere konsentrasjoner kan sees ved \u00f8strogenbehandling og hos gravide.<\/p>\n<p> <\/p>\n<p>Kilde: Norsk forening for medisinsk biokjemi. <a href=\"http:\/\/brukerhandboken.no\/index.php?book_request=biokjemi\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Nasjonal brukerh\u00e5ndbok i Medisinsk Biokjemi<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Introduksjon til koagulasjon: For mer detaljer kunnskap om hemostasemekanismer, se forelesning om hemostase og labforelesningen. Den klassiske metoden til unders\u00f8kelse av koagulasjonsfaktorer er basert p\u00e5 m\u00e5ling av koagulasjonstiden, tiden fra koagulasjonsprosessen starter og til det er dannet fibrinklot (koagel). Koagulasjonstiden<span class=\"ellipsis\">…<\/span><\/p>\n<div class=\"read-more\"><a href=\"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/koagulasjon\/bakgrunn-2\/\">Read more <span class=\"screen-reader-text\">Bakgrunn<\/span><span class=\"meta-nav\"> ›<\/span><\/a><\/div>\n<p><!-- end of .read-more --><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"parent":220,"menu_order":2,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-230","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/230","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=230"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/230\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1973,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/230\/revisions\/1973"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/220"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=230"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}