{"id":187,"date":"2016-12-06T11:02:55","date_gmt":"2016-12-06T10:02:55","guid":{"rendered":"http:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/?page_id=187"},"modified":"2025-03-01T15:51:52","modified_gmt":"2025-03-01T14:51:52","slug":"bakgrunn","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/automatisert-celletelling\/bakgrunn\/","title":{"rendered":"Bakgrunn"},"content":{"rendered":"<p>I l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5rene har automatiske analyseinstrumenter erstattet manuelle metoder i kliniske laboratorier. Automatiserte hematologi-instrumenter utf\u00f8rer&nbsp;hemoglobinanalyse og celletelling av erytrocytter, trombocytter og leucocytter, samt differensialtellig av de sistnevnte i &nbsp;samme blodpr\u00f8ve. Instrumentene har&nbsp;langt bedre presisjon, n\u00f8yaktighet og analysetid enn de manuelle metodene.&nbsp;<\/p>\n<p>P\u00e5 laboratoriet p\u00e5 UiA har vi fire Sysmex XN-550.&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<table>\n<tbody>\n<tr>\n<td width=\"130\">Hensikt<\/td>\n<td width=\"484\">Sm\u00e5 og store laboratorier utf\u00f8rer mer eller mindre automatisk analysering av hematologiske pr\u00f8ver etter rekvirering fra kliniker. I analysen inng\u00e5r hemoglobinkonsentrasjon,&nbsp;telling av erytrocytter, trombocytter og leukocytter&nbsp;og evtentuelt differensialtelling av leukocytter. MCV, MCH, MCHC og RDW er s\u00e5kalte&nbsp;indekser som er nyttige verdier i forbindelse med tolkning av resultater.<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"130\">Analyseprinsipper<\/td>\n<td width=\"484\">Se forelesning om Sysmex i Canvas.&nbsp;<\/td>\n<\/tr>\n<tr>\n<td width=\"130\">\n<h4>Indikasjon og tolkning<\/h4>\n<\/td>\n<td width=\"484\">\n<h4><strong>Hemoglobin<\/strong><\/h4>\n<p>Mistanke om anemi eller polycytemi. Kontroll av kjent anemi og polycytemi. Kontroll av p\u00e5g\u00e5ende bl\u00f8dning.&nbsp;Oppf\u00f8lging av pasienter som f\u00e5r&nbsp;cytostatika.<\/p>\n<p><strong><em>Lave verdier<\/em><\/strong>&nbsp;er per definisjon anemi. \u00c5rsaker til anemi er mange, men i allmennpraksis dominerer jernmangel, enten pga. menstruasjonsbl\u00f8dninger, tarmbl\u00f8dninger eller mangelfullt inntak av jern. Nest hyppigste \u00e5rsak er anemi sekund\u00e6r til annen sykdom, som oftest kronisk inflammasjon, men anemi forekommer ved en rekke sykdommer som nyre- og leversvikt, alkoholisme, hypotyreose, leukemi og andre blodsykdommer. Blandt innvandrere sees hyppig en genetisk betinget anemi, som enten skyldes nedsatt syntese av betaglobin-kjeder (beta-talassemi), alfaglobin-kjeder (alfa-talassemi) eller unormale hemoglobinvarianter. Men ogs\u00e5 blant innvandrere er jernmangel hyppigste \u00e5rsak til anemi. Sjeldnere \u00e5rsaker til anemi er hemolyse og kobalamin- og folat-mangel. I en generell sykehuspopulasjon er sekund\u00e6r anemi meget vanlig.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong><em>H\u00f8ye verdier<\/em><\/strong>&nbsp;sees oftest ved relativ polycytemi for\u00e5rsaket av dehydrering, der den samlede erytrocyttmassen er normal, og ved absolutt polycytemi, der den samlede erytrocyttmassen er \u00f8kt. \u00c5rsaker til absolutt polycytemi er polycytemia vera eller sekund\u00e6r polycytemi p\u00e5 grunn av kronisk hypoksi eller erytropoietin-produserende tumor.&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<br \/>\n<em>Feilkilder:<\/em>&nbsp;Falskt for h\u00f8y verdi kan m\u00e5les ved uttalt hyperlipidemi og ved meget h\u00f8yt antall leukocytter.<\/p>\n<h4><strong>Erytrocytter<\/strong><\/h4>\n<p>Diagnostikk av anemi av ukjent \u00e5rsak, spesielt ved mistanke om talassemi eller polycytemi.&nbsp;Erytrocyttantallet vurderes sammen med hemoglobin, MCV, MCH og MCHC.<\/p>\n<p><strong><em>H\u00f8ye verdier<\/em><\/strong>&nbsp;sees ved polycytemi. Talassemi har ofte et erytrocyttantall n\u00e6r eller over \u00f8vre referansegrense, kombinert med en markert mikrocytose og en moderat anemi.<\/p>\n<p><em>Feilkilder:<\/em>&nbsp;Kuldeagglutininer kan gi falskt for lavt og meget h\u00f8ye leukocytter kan gi falskt for h\u00f8yt antall erytrocytter.<\/p>\n<h4><strong>Leukocytter<\/strong><\/h4>\n<p>Utredning og kontroll av infeksjoner, leukemier og tilstander med beinmargshemning, for eksempel ved bruk av cytostatika.<\/p>\n<p><strong><em>H\u00f8ye verdier<\/em><\/strong>&nbsp;sees ved: \u00d8kt produksjon: Inflammasjoner (for eksempel infeksjoner) og leukemier.<br \/>\nMobilisering av perifer pool: Fysisk aktivitet, stress og adrenalininjeksjoner.<br \/>\nRedusert forbruk: Bruk av glukokortikoider. Uttalt leukocytose med leukocytter i omr\u00e5det 50-100&nbsp;x 10<sup>9<\/sup>\/L, leukemoid reaksjon, kan forekomme ved alvorlige infeksjoner og beinmargsmetastaser. I slike tilfeller vil mesteparten av leukocyttene v\u00e6re polymorfonukle\u00e6re n\u00f8ytrofile granulocytter, men det kan v\u00e6re innslag av mer umodne celler (ikke mer umodne enn myelocytter) og antall eosinofile og basofile granulocytter er normalt eller redusert. Uttalt leukocytose, ofte over 100&nbsp;x 10<sup>9<\/sup>\/L,&nbsp;sees ellers ved kroniske leukemier.<\/p>\n<p><strong><em>Lave verdier<\/em><\/strong>&nbsp;sees ved:<br \/>\nRedusert produksjon: Toksisk beinmargsdepresjon, for eksempel pga. medikamenter, spesielt cytostatika, og maligne prosesser i beinmarg.<br \/>\n\u00d8kt forbruk: Sepsis og ved immunologiske mekanismer.<br \/>\nVed leukopeni er det n\u00f8ytropenien som har st\u00f8rst klinisk betydning. Det er direkte sammenheng mellom antall n\u00f8ytrofile granulocytter og infeksjonstendens. Alvorlig n\u00f8ytropeni defineres som antall n\u00f8ytrofile granulocytter mindre enn 0,5&nbsp;x 10<sup>9<\/sup>\/L.<\/p>\n<p><em>Feilkilder:<\/em>&nbsp;Enkelte celletellere identifiserer ikke eventuelle kjerneholdige erytrocytter (NRBC) men medregner de som leukocytter og gir derved falskt for h\u00f8ye verdier. De fleste moderne celletellere som brukes p\u00e5 store kliniske laboratorier m\u00e5ler NRBC som separat cellepopulasjon. Laboratorier b\u00f8r oppgi om leukocyttsvar er korrigert for NRBC i tilfelle forh\u00f8yet NRBC.<\/p>\n<h4><strong>Differensialtelling av leukocytter<\/strong><\/h4>\n<p>Utredning av infeksjoner og av anemier. Mistanke om leukemi. Allergiske lidelser.<\/p>\n<p>Rapportene fra hematologimaskinene er ganske omfattende og er f\u00f8rst og fremst beregnet til internt bruk i laboratoriet. Maskinene vil varsle om funn av suspekte unormale celler, som for eksempel blastceller, stavkjernede n\u00f8ytrofile granulocytter, atypiske lymfocytter, kjerneholdige erytrocytter og trombocyttaggregater. Disse varslene blir vurdert. Ved funn av usikker betydning supplererer laboratoriet ofte med mikroskopisk vurdering av et blodutstryk.<\/p>\n<p><em>\u00d8kt antall n\u00f8ytrofile<\/em> granulocytter kan sees ved stress og inflammasjoner, s\u00e6rlig ved infeksjoner, foruten ved leukemier (s\u00e6rlig h\u00f8ye verdier ved kronisk myelogen leukemi).<\/p>\n<p>Redusert antall n\u00f8ytrofile granulocytter kan sees ved toksisk beinmargsdepresjon og maligne prosesser i beinmarg. Det er direkte sammenheng mellom antall n\u00f8ytrofile granulocytter og infeksjonstendens. Alvorlig n\u00f8ytropeni defineres som antall n\u00f8ytrofile granulocytter mindre enn 0,5\u00b710<sup>9<\/sup>\/L<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>\u00d8kt antall eosinofile<\/em> granulocytter kan sees ved blant annet allergiske lidelser som astma og legemiddelallergier, kronisk myelogen leukemi, lymfom og andre kreftsykdommer, parasittinfeksjoner, sykdommer i hud, lunger og bindevev, behandling med visse cytokiner.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>\u00d8kt antall basofile<\/em> granulocytter kan sees ved allergiske reaksjoner, kronisk myelogen leukemi, polycytemia vera, ioniserende str\u00e5ling, hypotyreose, kronisk hemolytisk anemi og etter splenektomi.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>\u00d8kt antall lymfocytter<\/em> kan sees ved virale infeksjoner, lymfatiske leukemier og ved hypertyreose. Ved mononukleose forkommer ofte atypiske lymfocytter, s\u00e5kalte virocytter.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>\u00d8kt antall monocytter<\/em> kan sees ved langvarige infeksjoner, som endokarditt og tuberkulose, dessuten ved Crohns sykdom, sarkoidose, Hodgkins sykdom, leukemier (kronisk myelogen leukemi og myelomonocyttleukemi) og andre kreftsykdommer.<\/p>\n<h4><strong>Trombocytter<\/strong><\/h4>\n<p>Trombocyttanalyse er aktuelt ved: Utredning av bl\u00f8dningstilstander. Utredning av myeloproliferative tilstander. Mistanke om disseminert intravaskul\u00e6r koagulasjon. Kontroll ved cytostatikabehandling.<\/p>\n<p><strong><em>H\u00f8ye&nbsp;verdier:<\/em><\/strong><br \/>\nVerdier i omr\u00e5det 400-1000&nbsp;x 10<sup>9<\/sup>\/L &nbsp;kan forekomme etter operasjoner, andre traumer, splenektomi, ved noen tilfeller av jernmangel og ved kroniske inflammasjoner. Verdier i omr\u00e5det 1000-1500&nbsp;x 10<sup>9<\/sup>\/L kan forekomme ved myeloproliferative syndromer, for eksempel prim\u00e6r polycytemi, kronisk myelogen leukemi og essensiell trombocytemi. I enkelte tilfeller kan det da ogs\u00e5 foreligge en bl\u00f8dningstendens p\u00e5 grunn av redusert trombocyttfunksjon.<\/p>\n<p><strong><em>Lave verdier:<\/em><\/strong><\/p>\n<p>Ervervet trombocytopeni:<br \/>\n<em>Redusert produksjon:<\/em>&nbsp;Aplastisk anemi, akutt leukemi, myelomatose, cytostatikabehandling, toksisk beinmargsdepresjon.<br \/>\n<em>Redusert trombocyttlevetid\/\u00f8kt destruksjon:<\/em>&nbsp;Immunologisk trombocytopeni, tidligere kalt idiopatisk trombocytopenisk purpura (ITP), systemisk lupus erythematosus (SLE), trombotisk trombocytopenisk purpura (TTP), disseminert intravaskul\u00e6r koagulasjon (DIC), f\u00f8tal\/neonatal alloimmun trombocytopeni (FNAIT), Heparinindusert trombocytopeni (HIT)&nbsp;og postinfeksi\u00f8st (s\u00e6rlig etter mononuklose). Posttransfusjonspurpura er en sjelden tilstand som opptrer etter massive transfusjoner.<br \/>\n<em>Endret fordeling av trombocytter:<\/em>&nbsp;Splenomegali.<\/p>\n<p><em>Arvelig trombocytopeni:<\/em>&nbsp;sjeldent. Flere tilstander med autosomal dominant eller X-kromosom bundet arv. Mest kjente er Bernard Soulier syndrom, vonWillebrand sykdom type&nbsp;2B, Wiskott-Aldrich syndrom.<\/p>\n<p><em>Feilkilder:<\/em> Pseudotrombocyopeni. Falskt for lave verdier m\u00e5les ved in vitro trombocyttaggregering, som regel for\u00e5rsaket av antistoffer som er aktive i n\u00e6rv\u00e6r av EDTA. Denne pseudotrombocytopeni b\u00f8r mistenkes hvis det er et misforhold mellom trombocytter og bl\u00f8dningstendens, og avsl\u00f8res lett ved \u00e5 granske et blodutstryk for trombocyttklumper. I slike tilfeller m\u00e5 analysen gjentas etter ny pr\u00f8vetaking i buffret citratl\u00f8sning. Man m\u00e5 da ta hensyn til at pr\u00f8ven er fortynnet f\u00f8r man gir ut svar (gange med faktor 1,11). Ved pseudotrombocytopeni ogs\u00e5 i citratl\u00f8sning kan&nbsp; trombocytter telles manuelt i kapill\u00e6rpr\u00f8ve fortynnet med ammoniumoksalat.<\/p>\n<p>Ved normal trombocyttfunksjon er det&nbsp;ingen stor&nbsp;fare for bl\u00f8dning hvis trombocytter er over 50&nbsp;x 10<sup>9<\/sup>\/L. Spontanbl\u00f8dninger kan inntre hvis trombocytter vedvarende, dvs over noen dager, er under 20 \u00d7 10<sup>9<\/sup>\/L, men det er store individuelle variasjoner i bl\u00f8dningstendens.<\/p>\n<p>Pasienten kan ha normal antall trombocytter og bl\u00f8dningstendens pga redusert trombocyttfunksjon. I slike tilfeller ser man diskrepans mellom bl\u00f8dningstendens og antall blodplater. Utredning av disse pasienter vil kreve spesielle platefunksjonstester.<\/p>\n<h4>Hematokrit (EVF)<\/h4>\n<p>Kontroll av pasienter med polycytemia vera. Vurdering av v\u00e6skefordeling mellom intra- og ekstravasalt rom.<\/p>\n<p>Ved kontroll av pasienter med polycytemia vera b\u00f8r hematokrit ikke overstige 0,45. Hematokrit gir ofte liten informasjon utover det hemoglobin gir. Grovt ansl\u00e5tt kan hematokrit (i %) beregnes som 3 x hemoglobin (i g\/dL).<\/p>\n<p><em>Feilkilder:<\/em>&nbsp;Hvis hematokrit beregnes som erytrocytter&nbsp;x MCV, kan agglutinasjon, for eksempel ved kuldeagglutininer, gi falskt lav verdi fordi erytrocyttantallet blir falskt lavt.<\/p>\n<h4>MCV, MCH, MCHC, RDW<\/h4>\n<p>Utredning av anemi. Erytrocyttindeksene, s\u00e6rlig MCV og MCH, blir av noen anbefalt som f\u00f8rste utredning av anemi.<\/p>\n<p>Eksempler p\u00e5 endrede verdier ved&nbsp;<em>anemiske tilstander<\/em>:<\/p>\n<p><em>Jernmangelanemi<\/em>: Gir ofte, men slett ikke alltid, lav MCV og MCH. I tillegg er det ogs\u00e5 ofte en \u00f8kt st\u00f8rrelsesvariasjon, anisocytose, uttrykt ved en \u00f8kt RDW (over ca 16%). Ved vanlig jernmangelanemi er lav ferritin en klart mer p\u00e5litelig mark\u00f8r enn lav MCV og MCH.<\/p>\n<p><em>Sekund\u00e6r anemi<\/em>&nbsp;ved kronisk inflammasjon, nyresvikt etc: Lav MCV sees bare hos ca 25%. RDW er ofte normal.<\/p>\n<p><em>Anemi pga. kobalamin- og\/eller folatmangel:<\/em>&nbsp;H\u00f8y MCV og MCH. Sannsynlighet for kobalamin- og\/eller folatmangel \u00f8ker med \u00f8kende MCV. Hvis MCV er minst 130 fL, er det nesten sikkert at anemien skyldes kobalamin- og\/eller folatmangel. RDW er ofte \u00f8kt i den initiale fasen av en megaloblastanemi. Anemi med MCV i omr\u00e5det 100-110 fL skyldes ofte andre tilstander, som alkoholisme, hypotyreose og leversykdom.<\/p>\n<p><em>Talassemi:<\/em> MCV og MCH er nesten alltid lav (MCV under 80 fL hos voksne) ved denne tilstand som sees hos personer med opprinnelse fra Afrika, Asia og Middelhavslandene. Tilstanden skyldes nedsatt syntese, enten av globingenets alfa-kjede (alfa -talassemi) eller beta-kjede (beta-talassemi). I tillegg&nbsp; er det ofte et relativt h\u00f8yt antall erytrocytter, og det er vanligvis ingen anisocytose (normal RDW). Jernmangel er hyppig hos personer med etnisk opprinnelse fra tropiske og subtropiske omr\u00e5der, og gir ogs\u00e5 lav MCV. Talassemi b\u00f8r bare unntaksvis mistenkes n\u00e5r MCV og MCH er normale. Ved mistanke om talassemi ut fra mikrocytose og eventuelt anemi i tillegg kan diagnosen verifiseres med hemoglobintyping.<\/p>\n<p><em>Hemoglobinopati:<\/em> Sees ogs\u00e5 hos personer med etnisk opprinnelse fra tropiske og subtropiske omr\u00e5der. Gir mer varierende funn, men enkelte gir lav MCV og enkelte gir \u00f8kt RDW. I sin heterozygote form gir disse vanligvis ikke anemi. Diagnosen kan verifiseres ved hemoglobintyping.&nbsp;<br \/>\n<em>Feilkilder:<\/em> En falsk makrocytose (forh\u00f8yet MCV) opptrer hvis pr\u00f8ven er for gammel. MCH b\u00f8r benyttes istedenfor.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h3>Referanseomr\u00e5der<\/h3>\n<p>SE <a href=\"http:\/\/brukerhandboken.no\/index.php?book_request=biokjemi\" target=\"_blank\" rel=\"noopener noreferrer\">Nasjonal brukerh\u00e5ndbok i Medisinsk Biokjemi<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I l\u00f8pet av de siste 30 \u00e5rene har automatiske analyseinstrumenter erstattet manuelle metoder i kliniske laboratorier. Automatiserte hematologi-instrumenter utf\u00f8rer&nbsp;hemoglobinanalyse og celletelling av erytrocytter, trombocytter og leucocytter, samt differensialtellig av de sistnevnte i &nbsp;samme blodpr\u00f8ve. Instrumentene har&nbsp;langt bedre presisjon, n\u00f8yaktighet og<span class=\"ellipsis\">&hellip;<\/span><\/p>\n<div class=\"read-more\"><a href=\"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/automatisert-celletelling\/bakgrunn\/\">Read more <span class=\"screen-reader-text\">Bakgrunn<\/span><span class=\"meta-nav\"> &#8250;<\/span><\/a><\/div>\n<p><!-- end of .read-more --><\/p>\n","protected":false},"author":13,"featured_media":0,"parent":177,"menu_order":2,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-187","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/187","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/users\/13"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=187"}],"version-history":[{"count":33,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/187\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2061,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/187\/revisions\/2061"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/177"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/elearning.uia.no\/ml205\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=187"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}